Kapittel 3 - Klassikerne


Det er de plaggene som glir uaffisert og elegant gjennom tid. Tidens og trenders tann biter ikke på. De er ikke morsomme hverken i fasong eller farger, de hverken bråker eller krever oppmerksomhet. De bare ER og har en uimotståelig selvsikkerhet man vanskelig kan overse.

Gjennom min tid er det flere modeller jeg hver sesong sirkler rundt og har gjort til mine klassikere. På vinterstid er det strikkeplagg i tynn, myk merino ull. Korte og lange jakker, med tilhørende kjoler og skjørt.

For å tydeliggjøre denne viktige bestanddelen av designet så vil vi introdusere en egen avdeling til denne type plagg. Du vil alltid få dem i svart,- hele året rundt. Så for hver ny sesong kommer nye farger, som forhåpentlig vil inspirere til merbruk og gjenbruk som jeg snakket om i forrige blogg



Dette utvalget av klassikere vil også være laget av GOTS godkjent merinoull fra Schoeller. Den kommer fra en økologisk drevet gård i Sør Afrika. Ikke bare har sauen hatt det fint og spist god og riktig, men den er mulesing fri siden Lucilia Cuprina parasitten ikke finnes i denne verdensdelen. Dyrebeskyttere vet hva jeg snakker om, men om du lurer les mer om mulesing og Myiasis her :)



På bildene over ser du klassikerne i sesongens dristigere fargekombinasjoner. Her har Hanna på seg Classic T-top i nutmeg,Classic  L-jacket i wald og Musselin trousers i oliven.

 

Mange bruker klærne mine på jobb. En jobb krever ofte et visst måtehold og anstendighet hva bekledning angår. Ofte blir mitt design foretrukket framfor drakter fordi det er mykere, mer behagelig. Strikket ull er også lunere enn vevet ull. (For polyesterdrakter bruker vi vel ikke??)

Siden strikk i seg selv kan være forførende og sensuelt i sin mykhet og hvordan det smyger seg rundt kroppen, så er det viktig å legge til form som balanserer dette.

For eksempel, de vide kragene på jakkene gir oss et hint av dressjakke. Jeg liker best når de ligger opp mot halsen (og ikke brettes ned) fordi det løfter holdningen samtidig som det strekker linjene. Årets variant har en krage som løper langs kanten hele veien rundt som gir nettopp en blandning av det høyreiste og uanstrengte.

Den lange jakken har et belte som henger i to beltestropper. Det er flere måter å bruke dette på. 1 - Knyt eller la beltet henge løst bak. 2 - Knyt det løst som vist på bildet under.  3 - Ta beltet ut av stroppene sine og knyt det høyere opp. Kanhende vår plassering ikke passer deg. 4 - Blås i hele beltet! Personlig trekker jeg jakken tettere om bysten og fester den med en nål til BH'en midt mellom brystene så den sitter godt fast. Da fungerer den som en kjolejakke. Det er lov å leke, det er lov å gå utenfor stroppen ;)

 

Klassikerne kan også velges i mer sobre og delikate farger: På bildet under har hun på seg Classic T-dress i smoke blue, Classic L-jacket i smoke blue og Musselin trousers i grey.



Når den lange jakken er elegant og høytidelig, så har Classic W-jacket en litt mer energisk personlighet. Draktelementene er på plass men siden den er såpass smal og formet, så er den veldig nett i uttrykket. Den vertikale delingen foran som strekker og samler helhetsinntrykket blir ikke forstyrret av et for stort omslag når jakken lukkes med beltet i siden.

Siden halsen er åpen så passer Classic T-top med sin tette og runde hals fint under. For tett synes mange, men blir den for åpen, så mister hele settet sin anstendige struktur. Som nevnt tidligere, det er det materialets myke føyelighet som får fram det feminine.

 

På bildet under har Hanna på seg Classic W-jacket i nutmeg, Classic T-top i smoke blue og Musselin trousers i olive.




Classic T-dress er min personlige favoritt siden jeg fikk prøven på tampen av året ifjor. Den er så banalt enkel, men jeg føler meg så utrolig fin. Den er lett formet, så den buede linjen mellom skulder, midje og hofter kommer uforstyrret fram. Deretter slipper materialet rett over rumpa, så den ikke blir for tydelig. Og i strømpbuksesesongen, så er korte skjørt helt innenfor.

Med Classic W-jacket til, så er drakten komplett. Det er gøy å se at jakken blir litt ekstra kvinnelig med Classic -T dress til. Lek deg med å kombinere forskjellige farger eller hold det monokromt. Det er nok av interessante detaljer i antrekket som holder på spenningen.

På bildet under har Hanna på seg Classic T-dress i wald og Classic W-jacket i wald.



Og i helfigur. Hanna er 172 cm høy og har en liten byste, men trekker litt over ryggen og skuldrene. Hun har på seg overdeler i størrelse 38 og underdeler i størrelse 40.




Heldigvis går det an å gå med kjole på jobb også. Noen ganger er det enkleste det beste. Å bare ta på seg kjole, være fin og ikke tenke mer på det. 

Her har Hanna på seg Classic V-dress i smoke blue.



Takk til Hanna som har vært modell denne gangen. Hun er ikke modell til vanlig, men studerer arkitektur. Jeg synes det er fint å bruke helt vanlige jenter når jeg tar bilder av klærne mine. Men det må sies at det sparer meg for mye om de er fotogene. Når man i tillegg har et så nydelig og finskåret ansikt som Hanna, så er det en glede. 

Noe av det som er morsomt med Hanna er hennes Mona Lisa-aktige smil som hun har flere varianter av fra den lett arrogante til den lille søte. Hun forteller at 4 år med regulering i sin ungdom gjorde henne god til å smile med lukket munn å le gjennom nesa ;) og det har blitt en del av hennes trekk selv om skjemmende regulering er borte for lengst.




Modellen er ikke retusjert eller strukket i noen retning som ikke er i takt med virkeligheten.

Foto: Mette Møller

Produktfoto: Svein Erik Tøråsen/ Blueline Studio






Kapittel 2 - Gjenbruk og nybruk


Gjenbruk er også noe jeg som designer også kan ty til på ideplan.  I denne kolleksjonen har jeg jo fortsatt med blomsterranken fra 2014. Både for å binde de re-designede plaggene sammen med den nye kolleksjonen, men også fordi jeg synes det er så fint.

Kanskje jeg ikke ble helt ferdig med dette den gangen for 3 år siden? Det kan jo også skje. Noen ganger må du bare levere selv om du ikke er helt klar, eller tiden strekker ikke til til å utforske alle mulighetene.

Men det er morsomt å sette sammen kjente brikker og få til noe nytt. På bildet under ser du at Just for Fun kjolen har formen til Herring dress fra ifjor og stripene fra Cordy  dress fra sommer 2010. 



Gjenbruk er et tidsriktig ord som egentlig betyr at du bruker klærne dine mer enn en gang. En selvfølge...? Etter en stund glemmer vi litt hva vi har. Kanskje er du lei og pakker noe bort. Bare for en stund, men så glemmes det? Kanskje finner du noe nytt som er mer spennende å bruke? Eller kanskje er plagget litt krevende, så det er vanskelig å finne noe som passer til?

I kolleksjonene mine prøver jeg å tenke på hva jeg har laget før, og hvordan de kan brukes til det som kommer. Ikke alltid like lett, men her er et fint eksempel:

Fargene i Just for fun serien kjenner du kanskje igjen? Det er helt riktig rester fra vinter 2016.  Just for fun serien har ikke fått navnet sitt ufortjent. Her har jeg rett og slett bare hatt det gøy. For gøy er det å bruke gammelt for å lage noe nytt. Og gøy er det når nye klær kan hente fram gamle helter igjen.  

På bildet under har jeg tatt utgangspunkt i årets gule skjørt og samlet overdeler fra flere år tilbake som kan passe fint til. Noe nytt som kan inspirere til bruk av noe du har fra før. 



Eller ta den helt ut?

Da jeg valgte farger til årets strikk, så var fargekartet fra produsenten begrenset. En lys blågrå farge var klart en favoritt (alltid). Burgunderrød var fin og varm til, men litt mørk. Derfor ble en rar nøttegul og kitt aksenter (detaljfarger som støtter hovedfargene). Svart er en selvfølge. Den siste.......jo, en flaskegrønn, den kompletterer burgunder fint. Men tenke, tenke, har jeg ikke vært her før?

På bildet under har jeg hentet utdrag fra min 30-talls inspirerte kolleksjon fra 2009. Hallo! Noen ganger kommer gjenbruken litt kastende på, hehe. Eller kan vi kalle dette noe helt annet? Seg selv lik? Signatur? Dårlig fantasi? 




Men når jeg først var der, så var det interessant å se hvordan disse to kolleksjonene passet til hverandre. I år har jeg lagt vekt på å finne de ultimate klassikerne. De plaggene som går til alt og som alltid kan lage en trygg og fin base til aksentplaggene. Plaggene fra 2009 hadde flere detaljer og hver enkelt modell hadde «noe å si». Perfekte til høstens plagg som bare gjør alt fint uten at du helt vet hva det er.

I bildet under har jeg satt sammen flere kombinasjoner som kan være fine. Slow fashion i praksis J For hva er vel 8 år? Så sant kroppen din er nogen lunde lik?





Hvert år de siste 8 årene, så er det kjoletypen på bildet under dere liker best. Jeg har prøvd mange andre former, men det er denne som vinner hver sesong. Gammel som ung, høy som lav, tykk som tynn. Det er denne dere vil ha J Så da får dere den.

Her har jeg satt dem opp imot hverandre. Hvilket år var best? Finn den gamle på loftet eller den nye i butikken vår. Ta eierskap til ditt nye gjenbruk.




Foto fra 2009 kolleksjonen: Siren Lauvdal

Styling: Pauline Nærholm


Alle produktfoto: Blueline studio


Kapittel 1 - Å gjøre noe bedre

Ny sesong, betyr nye klær. Det er ut med det gamle og inn med noe nytt og friskt. Hvilke farger kommer i år, hvilke snitt er IN. Vi ser fram imot å bli gledet og inspirert!

I butikken synes vi også det er deilig å pakke bort den «gamle» sommeren og gi plass til ny kolleksjon. For egen del er det med en slags skrekkblandet fryd jeg åpner eskene med nyheter. Jeg har sjelden sett hele kolleksjonen min samlet før alt kommer i hus den første høstmåneden.

Ble alt som det skulle? Er det gjort feil? Har jeg laget bra nok klær? Passer det sammen? Vil dette glede og inspirere? Tvil og tro konkurrerer om å stå på pallen.

Det er moro å være kilde til glede og inspirasjon, men det er et stort ansvar å ha satt igang hele denne produksjonsprosessen. Mine ideer skal bære lønninger og husleier, og resultatet av mine ideer skal bæres lenge og vel av de som har latt seg glede og inspirere.

En følelse av ansvar er vel også hva som har festet seg ved denne kolleksjonen og og den retningen jeg ønsker å drive hele mitt virke mot.

Det etiske og økologiske ansvar – Alt og alle skal ha det godt. Bærekraften - ansvaret for at det går rundt. Re-design - evnen til å gjøre noe nytt av noe som ligger brakk? Gjenbruk - hvordan kan jeg fornye din garderobe slik at du bruker det du har lengre og mer enn hva du allerede gjør?

Årets kolleksjon vil jeg presentere for dere i 3 kapitler – re-design – gjenbruk – klassikerne. Hvordan kan vi oppdage oss selv på nytt? Ikke bli ny, men bli deg selv igjen fra en annen vinkel.


Det var en gang i 2013, da fant jeg et fint, blomstrete materiale. Nydelige blomster på sort bakgrunn. Det var noe både yndig og gammeldags over det som tiltalte meg. Fargene jeg hentet fra mønsteret til kolleksjonen var terracotta og isgrønn sammen med de nøytrale tonene beige, grå og sort.  

Dette var også første gang jeg lagde mitt eget mønster. En blomsterranke ble trukket ut av mønsteret og stilisert. Jeg ble veldig fornøyd med det asiatiske uttrykket i det ferdige resultatet.

Formen på plaggene fulgte også den asistiske inspirasjonen med rette og klare linjer som kunne brettes og formes mye etter eget hode. Plaggene kunne også brukes på begge sider slik at fargespillet kunne brukes fullt ut.

Men et sted på veien mistet jeg deg. Ble det for mange muligheter? Var to lag med ull for varmt? Kan en stor jakke bli for stor? 


Asian Bloom jacket het orginalt Really Big jacket og var nettopp det, en stor, vid og deilig jakke. Men tilsynelatende for vid. Jakken hadde ikke belte eller knapper slik at kunden selv kunne finne den den beste måten for seg å lukke den på, med belte eller med en fin nål.

Den er nå laget hele 34 cm smalere og er mye nettere på. Det er mulig å bruke belte på en fin måte. Jeg har også satt på to trykknapper i halsen slik at den kan brukes hengende rett, men fremdeles lukket.

Og ermene? Er ikke de veldig lange? Joda, men det er fordi de veldig godt kan brettes opp. Noen liker at ermene dekker mesteparten av fingrene, andre liker at det stopper ved håndleddene. På den måten kan du få det til akkurat slik som du vil :)






Asian Bloom Square dress var en ambisiøs kjole som kunne brukes på begge sider. Det var belter i sidene du kunne bruke til å forme kjolen. Når beltene ikke var i bruk kunne de gjemmes på innsiden av kjolen via små hull i sidene. Med beltene kunne kjolen få en lett innsvingt fasong ved å knyte beltet bak. Strammet du litt til og knøt beltet foran, så markerte man midjen ytterligere.

For å få til mønsteret, så måtte kjolen strikkes i to lag. Det gjorde kjolen kanskje litt tung og varm. I senere kolleksjoner med mønster har jeg brukt mye tynnere garn og løst problemet.

Alt i alt en kjole som krevde litt. Jeg har isteden laget korte og videre gensere av kjolene. Tykkelsen på materialet kommer bedre til sin rett i den nye fasongen. Det var vondt å klippe opp fine plagg, men det veies opp med å se at den nye genseren lett har funnet sitt publikum.




Og jammen dukker det ikke opp en rull ekstra av det blomstrete materialet hos fabrikken. Det var akkurat nok til de små søte toppene og skjortene som du ser til venstre i bildet under. 

Til høyre ser du modellene som ble laget av dette materialet way back i 2014. Alle plaggene passer veldig fint til sesongens kolleksjon og spesielt de små strikkejakkene som er i vente. 




Alle foto er av Mette Møller

Modellen er ikke retusjert, men er sitt eget vakre og naturlige jeg.

Alle produktfoto: Blueline studio