New York, New York






De siste to månedene har jeg vært i New York. For å få luft i hodet, ny inspirasjon og god avstand fra hverdagen. Med god planlegging og flinke folk til å holde hjulene igang der hjemme, så kan det la seg gjøre. 

New York har alltid fascinert meg. Jeg har vært her flere ganger før, men aldri blitt mett av den. Det er en hesblesende by med så mye innhold. Det er ganske spennende hvordan gatebildet, lydnivået og folkene kan forandre seg bare rundt et hjørne. Som i nederste del av Manhattan. Chinatown er et sammensurium av alt asiatisk brukelig og ubrukelig nips og merkelig mat (biller og edderkopper og slikt). Fryktelig tett av alt mulig, bråkete og skittent, men med vakre og fargesprakende papirdrager og lykter som henger over gatene og alle snakker kinesisk. 










Så plutselig gjennom et lite smug, kommer du til Little Italy, pizza, italienske flagg og italiensk sleng på engelsken og mat, mat, mat. Så infiltreres Little Italy av hippe smågater med vintage butikker, designerkafeer hvor alt er vegan, glutenfree, organic og local. Der er designerbutikker med to briller og en veske eller bare et par sko, men med 5 butikkvakter. Et par gater til og husene er høye som fjell igjen og det er kontorfolk og Starbucks overalt. Byen er på deg fra det øyeblikket du setter foten utenfor døra og slipper ikke tak før du er godt innenfor igjen. 

Men i det hele er alle vennlige, høflige og imøtekommende. En nødvendighet på en liten halvøy med altfor mange mennesker. Om det er på overflaten eller ikke, et smil til en fremmed i forbifarten gjør mer godt enn vondt :)






Den mest åpenbare inspirasjonen for en klesdesigner er kanskje å besøke de store designerbutikkene som Prada, Chanel og Louis Vuitton, beundre gatemoten fra en kafè og inspireres av stor kunst på museene. Men dette ga meg ikke så mye nå

For var den største kilden til inspirasjon friheten jeg fikk føle på. Friheten av å ha tid til å roe ned. Ingen maser på meg, jeg maser ikke på meg selv;) Friheten til å gå gatelangs og bare se i timevis. Se, observere og filosofere.

Her er mennesker fra hele verden, fastboende og turister. De fastboende setter standard for den New York’ske basen og alle turistene er som et evig dryss av all verdens krydder. Et stort sammensurium av folk hvor alle er navlen i sin egen sirkel.

Alle har de rettesnorer, usynlige sett regler for hva som går an og hva som ikke går an. Noen har de hentet fra den store verden, andre fra sin omgangskrets og familie og mange har de funnet på helt selv.

Så for en godt brukt designersjel, ganske forknytt i seg selv og matt av alt som skal skvises ut av eget bryst var det godt å være et krydderdryss. Alltid engstelig for å ikke levere, for ikke å bli likt, for å være utdatert.

Men når man ser hele verden samlet slik så får man perspektiv. Alle beveger vi oss rundt og i hverandre, sirkler overlappes og går fra hverandre igjen. Man er viktig og uviktig, man treffer tid og er ute av tid, alt er in og ut hele tiden:) Man er fri om man vil.

 

Så jeg gått rundt her i New York sine gater og ryddet knuget ut av sirkelen min, og strammet opp snorene. Snoren for å være ekte og ærlig. Snoren for troen på at mine ideer er bra nok. Snoren for mitt fundament: Feminint og behagelig. Godt for kroppen og godt for miljøet.

 

Så da var alt klart for nye ideer!



På mine gåturer tok jeg masse bilder. Først var det nakne trær og grener mot like nakne bygninger som var spennende, så gjerder eller hus med maling på maling i samme farger som lagde diffuse mønstre. Videre til tagging og gatekunst. Natur og kultur. Klisje eller klassiker?

Ettersom bildene ble flere og flere, så dukket fine sammenhenger opp. Som bildene over. Det slitte gulvet på klatresenteret, grafitti på et bølgegjerde i Williamsburg og et nydelig veggmaleri i Tribeca hadde samme farger i seg. Og videre på bildene under vi er i samme fargesfære, men teksturen eller teknikken er den samme Dette er utsnitt fra et maleri fra The Metropolitan Museum of Art og merkene av rennende vann på veggen på en T-banestasjon. På det ene bildet er det rennende vannet verdt millioner, på det andre vil skaden av det rennende vannet kanskje koste millioner?



Eller hva fanget interessen min i bildet under? Fargene er blå som himmelen, sort og hardt som i fjell og stein, rødbrun som jorden. Alt som er vår jord. Muren er streker og linjer satt i et bestemt system for å holde en sterk konstruksjon. Barken er også biter på samme måte som muren, engang laget i et system for å holde en sterk konstruksjon, nå i et virvar av linjer og streker men ikke uten funksjon. Til slutt bokstavene i metall. som muren er det streker og linjer i et system. Bokstaver i et alfabet som gir kommunikasjon. En sterk konstruksjon i en sivilisasjon? Var dette arkitektens tanker eller gjorde jeg det til en sport å legge inn så mye mening som jeg klarte? Man behøver ikke å stå i et museum eller galleri for å gruble på ting for seg selv :) 



Som dere ser har jeg lekt med å bruke bildene på klærne mine. Det kan bli både trykk på stoff og mønster i strikk. Jeg kan trekke ut fargeskalaen fra de bildene jeg velger og sette det hele sammen til en fin kolleksjon av mønstrete og ensfargede plagg. Det blir spennende å se hvor mye av min tur som kommer til å prege neste sommerkolleksjon. Det blir ihvertfall gode klær av gode minner, og forhåpentlig holder jeg enda fast i min gjenoppdaget frihet :)


Nå gleder jeg meg til å komme hjem til jentene mine og sette igang med å jobbe! Takk for nå, bråkebøtteby!